Åpning og vernissaje av Thomas Fredrikssons utstilling av nye oljemalerier blir fredag 30. april, kl. 19.00 ­ 22.00 på Senter for Frie Kunster i St. Olavsgt. 7.

Hjertelig velkommen!

Caféen og galleriet holder åpent mandag ­ lørdag, kl. 9.00 ­ 17.00.

Eksempler:
[Klikk for større gjengivelse]

Web-presentasjon av kunstneren: http://www.thomasfredriksson.com

Thomas Fredriksson har malt sine bylandskaper utfra et behov for utkikkshull, både visuelle og emosjonelle. De fleste maleriene er gjort i et lite format. Jo større utsyn, desto mindre format. Horisonten i hans malerier er muligvis hentet fra et anglosaksisk perspektiv. Han har holdt seg ganske lang unna motivet, slik som i et panoramamaleri, men ikke alle bildene ser slik ut. De bygger heller på en beskrivelse, imidlertid ikke et ideal, av hva han verdsetter både i sitt eget og andres malerier.

Thomas mener natur og bondemiljøer var et vanlig motivvalg før. Den tids mennesker levde på landsbygda. I et tettbevokst landskap; natur, natur, tre der byen kunne dannes og betraktes som en mulig trussel. Kanskje kan naturdelene i vår tids maleri utgøre noe lignende? Nå finner en dette før-det-naturlige i bylandskapet. Vår tids balanse gis av mystikken og mørket. Byen frigjort mennesker. Thomas varierer over dette: Der gresset var grønnere på andre siden, er nå husveggen gulere i neste kvartal. Byen har fjernet seg fra naturen og trenger ikke den som jevnvekt. Mystikken er blitt dets jevnvekt. Thomas Fredriksson har latt seg inspirere av Diego Velázquez´ eldre malerier og enkelte av bildene til Camille Corot, utført på små lerreter i løpet av noen timer. Corot jakter slik som Thomas på eksaktheten i øyeblikket. Et bestemt maleri av Jacques Louis David fra fengslet i Palais de Luxembourg malt gjennom hans fengselsglugg, kunne ha en anektdote festet ved seg, men dette maleriet "Utsikt over Luxembourg tregård" er lys og representerer egentlig ikke Thomas` malerier. Den tids landskapsmalere hadde i sin oversikt en balanse mellom arkitektur og menneskeformeringer. David fikk smuglet lerret og farger inn i fengselscella, Velázquez skapte med rask hand malerier ute på herredsgårdene ­ den bestandig skitne fargen ble gjort lysere og finere av det som kunne kalles verdens skitneste palett. Han tilsatte lys og overflater. Han trengte ikke gå over med fargen, den var allerede mere brun enn svart. Gode malerier med en direkte visuell iakttagelse. Livet og kunsten leves i de store øyeblikk mener Thomas.

Som kunstner har Thomas hentet inntrykk fra en jaktpilot som beskrev at hans blikk ble best i 180 graders vinkel når han så i øyenkroken. Man kan ikke se klarere og sannere enn akkurat når en titter litt ekstra til, det ligger nært drømmens virkemåte, mener Thomas, like før en legger til mønstret. Den menneskelige beskuelsesmåten krever at man legger til årsak og virkning til en sammenheng, til en logikk. Det handler om sekund før mønstret er sant eller ikke, mener han og poengterer: Man kan stå ved en vegg og se noe utydelig komme mot en, men gjør umiddelbart rasjonelt om til ett kjøretøy som nærmer seg. Sannsyligheten at det skulle være Loch-Nessmonstret på rullskøyter er jo forsvinnende liten. Det finnes en tusendels sekund av ens nesten frigjorde personlighet akkurat i det øyeblikket vet det, mener Thomas. For om en titter litt lengre så rekker enhver å legge til sitt personlige perspektiv.

Derfor kan et øyeblikksbilde være sannere i dets spontanitet. Dets fornemmende før mønstret tar over. Når man nærmer seg et skissemaleri, trenger en å holde på balansen mot skissen, slik at maleriet blir preget av et bestående uttrykk. Hva en kan fange i det flyktende skal likevel kunne oppfattes som et permanent øyenblikk.

Boel Schenlær

Åpning og vernissaje av Thomas Fredrikssons utstilling av nye oljemalerier blir fredag 30. april, kl. 19.00 ­ 22.00 på Senter for Frie Kunster i St. Olavsgt. 7.

Hjertelig velkommen!

Caféen og galleriet holder åpent mandag ­ lørdag, kl. 9.00 ­ 17.00.

Eksempler:
[Klikk for større gjengivelse]

Web-presentasjon av kunstneren: http://www.thomasfredriksson.com

Thomas Fredriksson har malt sine bylandskaper utfra et behov for utkikkshull, både visuelle og emosjonelle. De fleste maleriene er gjort i et lite format. Jo større utsyn, desto mindre format. Horisonten i hans malerier er muligvis hentet fra et anglosaksisk perspektiv. Han har holdt seg ganske lang unna motivet, slik som i et panoramamaleri, men ikke alle bildene ser slik ut. De bygger heller på en beskrivelse, imidlertid ikke et ideal, av hva han verdsetter både i sitt eget og andres malerier.

Thomas mener natur og bondemiljøer var et vanlig motivvalg før. Den tids mennesker levde på landsbygda. I et tettbevokst landskap; natur, natur, tre der byen kunne dannes og betraktes som en mulig trussel. Kanskje kan naturdelene i vår tids maleri utgøre noe lignende? Nå finner en dette før-det-naturlige i bylandskapet. Vår tids balanse gis av mystikken og mørket. Byen frigjort mennesker. Thomas varierer over dette: Der gresset var grønnere på andre siden, er nå husveggen gulere i neste kvartal. Byen har fjernet seg fra naturen og trenger ikke den som jevnvekt. Mystikken er blitt dets jevnvekt. Thomas Fredriksson har latt seg inspirere av Diego Velázquez´ eldre malerier og enkelte av bildene til Camille Corot, utført på små lerreter i løpet av noen timer. Corot jakter slik som Thomas på eksaktheten i øyeblikket. Et bestemt maleri av Jacques Louis David fra fengslet i Palais de Luxembourg malt gjennom hans fengselsglugg, kunne ha en anektdote festet ved seg, men dette maleriet "Utsikt over Luxembourg tregård" er lys og representerer egentlig ikke Thomas` malerier. Den tids landskapsmalere hadde i sin oversikt en balanse mellom arkitektur og menneskeformeringer. David fikk smuglet lerret og farger inn i fengselscella, Velázquez skapte med rask hand malerier ute på herredsgårdene ­ den bestandig skitne fargen ble gjort lysere og finere av det som kunne kalles verdens skitneste palett. Han tilsatte lys og overflater. Han trengte ikke gå over med fargen, den var allerede mere brun enn svart. Gode malerier med en direkte visuell iakttagelse. Livet og kunsten leves i de store øyeblikk mener Thomas.

Som kunstner har Thomas hentet inntrykk fra en jaktpilot som beskrev at hans blikk ble best i 180 graders vinkel når han så i øyenkroken. Man kan ikke se klarere og sannere enn akkurat når en titter litt ekstra til, det ligger nært drømmens virkemåte, mener Thomas, like før en legger til mønstret. Den menneskelige beskuelsesmåten krever at man legger til årsak og virkning til en sammenheng, til en logikk. Det handler om sekund før mønstret er sant eller ikke, mener han og poengterer: Man kan stå ved en vegg og se noe utydelig komme mot en, men gjør umiddelbart rasjonelt om til ett kjøretøy som nærmer seg. Sannsyligheten at det skulle være Loch-Nessmonstret på rullskøyter er jo forsvinnende liten. Det finnes en tusendels sekund av ens nesten frigjorde personlighet akkurat i det øyeblikket vet det, mener Thomas. For om en titter litt lengre så rekker enhver å legge til sitt personlige perspektiv.

Derfor kan et øyeblikksbilde være sannere i dets spontanitet. Dets fornemmende før mønstret tar over. Når man nærmer seg et skissemaleri, trenger en å holde på balansen mot skissen, slik at maleriet blir preget av et bestående uttrykk. Hva en kan fange i det flyktende skal likevel kunne oppfattes som et permanent øyenblikk.

Boel Schenlær