Åpning og vernisassje av Trine Folmoes utstilling med nye kulltegninger blir fredag 5. mars, kl. 19.00 - 22.00 på Senter for Frie Kunster i St. Olavsgt. 7. Samtidig blir det servering i anledning den nyåpnede kunstkafeen i samme lokaler. Musikalske innslag av Dag Schøitt med venner. Hjertelig velkommen! Kafe og galleri holder deretter åpent mandag - lørdag, kl. 9.00 - 17.00

I anledning åpningen av et nytt galleri i Senter for Frie Kunster er det en stor glede å ønske Trine Folmoe velkommen som utstiller. Av Nerdrums tidligere elver var hun den første til å utvikle en selvstendig kunstneridentitet. Tidlig framsto hun også som en tegner i særklasse. Her viser hun for første gang en utstilling bare bestående av svarthvite arbeider, en serie kulltegninger som har vokst fram i det foregående halvåret. Siden målsettingen for Senter for Frie Kunster er å arbeide for mer tradisjonsbevisst kultur, især innen litteratur, billedkunst og arkitektur, kjennes det riktig å åpne de nye lokalene med en så klassisk orientert kunstner som Trine Folmoe.

Utfra en personlig refleksjon omkring det mer og mer framtredende spørsmålet om den klassiske arven i norsk kunstliv og den tilhørende obligatoriske diskusjonen om anatomi og teknisk nivå, blir det viktig å påpeke at dette handler om noe vesentlig annet enn skoleflinkhet. Den som har sett Trine Folmoe arbeide i atelieret vet at den klassiske arven dreier seg om noe helt annet enn å tilmåle flater med linjal. Hos henne blir vi vitne til hvordan streken spontant og rytmisk vokser fram og på et vis som innebærer hele kunstnerens kropp. Framfor lerretet ligner det stegene til en ballettdanser eller fekter. Det er dans! Med en lignelse fra historien fortelles det hvilket forhold skulptøren i den antikke greske bystaten hadde til byens kunstverk. Da bystatene så undergangen i øynene og satte i gang evakuering, slo skulptøren sund ansiktene på statuene. Først deretter pakket han verktøyene sammen og dro sin vei.

Tanken bak er enkel og verdt å understreke: en virkelig klassisk arv lever ikke først og fremst i det unike og høyt verdsatte kunstverket, men i kunstneren selv som en spirende lenke til naturkreftene og tradisjonens røtter. Folmoe har det i fingrene, det strenge blikket,! i pulss lagenes vei gjennom kropp og hjerne. Det kjennes faktisk utrolig godt å vite at noe slik ennå er mulig i denne ukunstens tid! Trett av all polemikk sier jeg det likevel: Den "avantgardistiske" kunsten som ennå tror at samfunnet kan helbredes gjennom artikulasjonen av dets feil og avvik, er en falsk religion. Tvert imot undres jeg på om ikke den kunstneriske, ensidige oppmerksomheten omkring det onde bare holder oppe og stimulerer det onde i en økende nihilisme. Det sies jo at om en stirrer lenge nok i mørket vil mørket til sist stirre tilbake på en. Kunne ikke det motsatte gjelde for lyset? Trine Folmoes bildeverden - slik som de nye kulltegningene nå viser den fylt med underfundige selvportrett, dansende barn med englevinger og kunsthengivne jonglører - kunne kanskje forme et utgangspunkt for en lysere og mer livsdyrkende kultur?

Et rockeband jeg hørte på radioen, men har glemt navnet på, sang en gang: "You can keep all your smart modern writers, give me William Shakespeare!". Ja, for denne utstillingen tenker jeg det samme...Gi meg Trine Folmoe!

Håkan Sandell

 
Trine Folmoe på nett:
http://www.trinefolmoe.com/norska/index_no.htm

Åpning og vernisassje av Trine Folmoes utstilling med nye kulltegninger blir fredag 5. mars, kl. 19.00 - 22.00 på Senter for Frie Kunster i St. Olavsgt. 7. Samtidig blir det servering i anledning den nyåpnede kunstkafeen i samme lokaler. Musikalske innslag av Dag Schøitt med venner. Hjertelig velkommen! Kafe og galleri holder deretter åpent mandag - lørdag, kl. 9.00 - 17.00

I anledning åpningen av et nytt galleri i Senter for Frie Kunster er det en stor glede å ønske Trine Folmoe velkommen som utstiller. Av Nerdrums tidligere elver var hun den første til å utvikle en selvstendig kunstneridentitet. Tidlig framsto hun også som en tegner i særklasse. Her viser hun for første gang en utstilling bare bestående av svarthvite arbeider, en serie kulltegninger som har vokst fram i det foregående halvåret. Siden målsettingen for Senter for Frie Kunster er å arbeide for mer tradisjonsbevisst kultur, især innen litteratur, billedkunst og arkitektur, kjennes det riktig å åpne de nye lokalene med en så klassisk orientert kunstner som Trine Folmoe.

Utfra en personlig refleksjon omkring det mer og mer framtredende spørsmålet om den klassiske arven i norsk kunstliv og den tilhørende obligatoriske diskusjonen om anatomi og teknisk nivå, blir det viktig å påpeke at dette handler om noe vesentlig annet enn skoleflinkhet. Den som har sett Trine Folmoe arbeide i atelieret vet at den klassiske arven dreier seg om noe helt annet enn å tilmåle flater med linjal. Hos henne blir vi vitne til hvordan streken spontant og rytmisk vokser fram og på et vis som innebærer hele kunstnerens kropp. Framfor lerretet ligner det stegene til en ballettdanser eller fekter. Det er dans! Med en lignelse fra historien fortelles det hvilket forhold skulptøren i den antikke greske bystaten hadde til byens kunstverk. Da bystatene så undergangen i øynene og satte i gang evakuering, slo skulptøren sund ansiktene på statuene. Først deretter pakket han verktøyene sammen og dro sin vei.

Tanken bak er enkel og verdt å understreke: en virkelig klassisk arv lever ikke først og fremst i det unike og høyt verdsatte kunstverket, men i kunstneren selv som en spirende lenke til naturkreftene og tradisjonens røtter. Folmoe har det i fingrene, det strenge blikket,! i pulss lagenes vei gjennom kropp og hjerne. Det kjennes faktisk utrolig godt å vite at noe slik ennå er mulig i denne ukunstens tid! Trett av all polemikk sier jeg det likevel: Den "avantgardistiske" kunsten som ennå tror at samfunnet kan helbredes gjennom artikulasjonen av dets feil og avvik, er en falsk religion. Tvert imot undres jeg på om ikke den kunstneriske, ensidige oppmerksomheten omkring det onde bare holder oppe og stimulerer det onde i en økende nihilisme. Det sies jo at om en stirrer lenge nok i mørket vil mørket til sist stirre tilbake på en. Kunne ikke det motsatte gjelde for lyset? Trine Folmoes bildeverden - slik som de nye kulltegningene nå viser den fylt med underfundige selvportrett, dansende barn med englevinger og kunsthengivne jonglører - kunne kanskje forme et utgangspunkt for en lysere og mer livsdyrkende kultur?

Et rockeband jeg hørte på radioen, men har glemt navnet på, sang en gang: "You can keep all your smart modern writers, give me William Shakespeare!". Ja, for denne utstillingen tenker jeg det samme...Gi meg Trine Folmoe!

Håkan Sandell

 
Trine Folmoe på nett:
http://www.trinefolmoe.com/norska/index_no.htm