Det ny-romantiske miljøet for figurativ billedkunst i Norge har siden 60-årene virket som en katalysator for en aktiv motstand mot modernistisk main-stream. Fremfor alt har miljøet jevnt og trutt frembragt nye kull av tradisjonsbaserte malere og skulptører, som har satt sitt preg på kunstfeltet og kulturdebatten.

   Lite skjedde i Sverige før poeten Håkan Sandell med kollegaen Clemens Altgård i 1995 gav ut ”On Retrogardism”, som tok opp behovet for bunden form og tradisjonsbevissthet innen vår tids diktning. Tre år senere gav den unge litteraturstudenten Carl Forsberg ut tidsskriftet ”Aorta”, med ønsket om å sette retrogardismen på dagsorden i kultur-Sverige. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Omfanget av skriftet var beskjedent, med fire utgivelser i året, på fire til seksten sider. Men de store dagsavisene anmeldte og debatterte. Allerede fra begynnelsen hadde ”Aorta” skandinavisk omfang. I mellomtiden hadde Håkan Sandell flyttet til Oslo, og har her lært å kjenne mange av byens klassisk-figurative malere og skulptører. Disse bidro med sine erfaringer. På Kunstakademiet underviste Jan Valentin Sæther i figurativt maleri, på kultursenteret Volapük holdt Sandell kurs i formbundet diktning. En krets av norske skribenter, poeter og billedkunstnere knyttet seg til tidsskriftet ”Aorta”. Et unikt kunstmiljø begynte å formes – en skandinavisk bevegelse for tradisjonsbasert kunst med base i Oslo.

   Parallelt grunnlegger en gruppe arkitekter ”Stiftelsen Byens Fornyelse”, med internasjonale kontakter og felles formål å vekke en ny forståelse for den tradisjonelle europeiske byens kvaliteter. I 2001 møttes advokat Audun Engh, gårdeier og sivilarkitekt Arne Sødal, billedkunstner Christopher Rådlund og filosof dr. philos. Hans Kolstad fra Humanistisk kollegium, for å se på mulighetene til å knytte de forskjellige miljøene sammen. Professor (emeritus) Asbjørn Aarnes ble konsultert, Håkan Sandell og Aorta-kretsen assosiert. Folkemusikeren Andreas Ljones bragte inn unge musikere og komponister i samarbeidet. På felles initiativ i 2002 kunne kultursenteret Frie Kunster starte opp i St. Olavs gate 9. Navnet ble tatt fra renessansebegrepet artes liberales, med tanke på tradisjonens artikulativt frigjørende aspekter. Men Frie Kunster henspiller også på frigjøringen fra de modernistiske dogmene, slik som retrogardismen tar avstand fra det avantgardistiske kultursynet.

   Flere kunstnere har etter hvert flyttet inn i de to gårdene St. Olavs gate 7 og 9. Frie Kunster ble raskt etablert som et dynamisk møtested for tradisjonsrelaterte kunstnere; med konserter, poesiopplesninger, foredrag, debattfora, tegneundervisning, workshops og med utstillinger av billedkunst og arkitektur.

   I 2004 flyttet virksomheten over til kafélokaler og galleri i St. Olavs gate 7, og billedkunstneren Lene Ørnhoft tok over galleridriften. I 2006 ble driften av kafeen overtatt av Kenneth Sørensen under navnet Café Art’é, med matservering og alle rettigheter.
   Galleri Frie Kunster presenterer fortløpende utstillinger med maleri, grafikk, kalligrafi og skulptur. Håkan Sandell forestår et ambisiøst program med poesiopplesninger med støtte fra Norsk Kulturråd. I hovedsak presenteres tradisjonsrelaterte kunstnere og poeter. Det arrangeres også klubbvirksomhet med forskjellige temaer. I kafeen og under hyppige arrangement, møtes daglig den faste kretsen av Frie Kunster- og Aorta-medarbeidere, men også studenter, skribenter og kunstnere fra vidt forskjellige fagmiljøer. Festivalene og festene har blitt legendariske langt utenfor det retrogardistiske miljøet.

   ”Aorta” har med årene vokst seg til et omfangsrikt tidsskrift, med essays av meritterte skribenter og med bred base blant lesere og anmeldere både i Sverige og Norge. Ringvirkningene lar seg merke i hele Skandinavia.

   Lørdag den 22. september 2007, feiret ”Aorta” 10-års jubileum og Frie Kunster 5-års jubileum sammen i lokalene i St. Olavs gate 7. Et femtitalls kunstnere fra Norge og Sverige viste maleri, grafikk, skulptur, kalligrafi, leste dikt og fremførte musikk. Fra ettermiddagen til de små timer ble det retrogardistisk feiring med kunst og selskapeligheter. Gamle og nye venner var alle hjertelige velkomne!

 Christopher Rådlund

 Det ny-romantiske miljøet for figurativ billedkunst i Norge har siden 60-årene virket som en katalysator for en aktiv motstand mot modernistisk main-stream. Fremfor alt har miljøet jevnt og trutt frembragt nye kull av tradisjonsbaserte malere og skulptører, som har satt sitt preg på kunstfeltet og kulturdebatten.

   Lite skjedde i Sverige før poeten Håkan Sandell med kollegaen Clemens Altgård i 1995 gav ut ”On Retrogardism”, som tok opp behovet for bunden form og tradisjonsbevissthet innen vår tids diktning. Tre år senere gav den unge litteraturstudenten Carl Forsberg ut tidsskriftet ”Aorta”, med ønsket om å sette retrogardismen på dagsorden i kultur-Sverige. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Omfanget av skriftet var beskjedent, med fire utgivelser i året, på fire til seksten sider. Men de store dagsavisene anmeldte og debatterte. Allerede fra begynnelsen hadde ”Aorta” skandinavisk omfang. I mellomtiden hadde Håkan Sandell flyttet til Oslo, og har her lært å kjenne mange av byens klassisk-figurative malere og skulptører. Disse bidro med sine erfaringer. På Kunstakademiet underviste Jan Valentin Sæther i figurativt maleri, på kultursenteret Volapük holdt Sandell kurs i formbundet diktning. En krets av norske skribenter, poeter og billedkunstnere knyttet seg til tidsskriftet ”Aorta”. Et unikt kunstmiljø begynte å formes – en skandinavisk bevegelse for tradisjonsbasert kunst med base i Oslo.

   Parallelt grunnlegger en gruppe arkitekter ”Stiftelsen Byens Fornyelse”, med internasjonale kontakter og felles formål å vekke en ny forståelse for den tradisjonelle europeiske byens kvaliteter. I 2001 møttes advokat Audun Engh, gårdeier og sivilarkitekt Arne Sødal, billedkunstner Christopher Rådlund og filosof dr. philos. Hans Kolstad fra Humanistisk kollegium, for å se på mulighetene til å knytte de forskjellige miljøene sammen. Professor (emeritus) Asbjørn Aarnes ble konsultert, Håkan Sandell og Aorta-kretsen assosiert. Folkemusikeren Andreas Ljones bragte inn unge musikere og komponister i samarbeidet. På felles initiativ i 2002 kunne kultursenteret Frie Kunster starte opp i St. Olavs gate 9. Navnet ble tatt fra renessansebegrepet artes liberales, med tanke på tradisjonens artikulativt frigjørende aspekter. Men Frie Kunster henspiller også på frigjøringen fra de modernistiske dogmene, slik som retrogardismen tar avstand fra det avantgardistiske kultursynet.

   Flere kunstnere har etter hvert flyttet inn i de to gårdene St. Olavs gate 7 og 9. Frie Kunster ble raskt etablert som et dynamisk møtested for tradisjonsrelaterte kunstnere; med konserter, poesiopplesninger, foredrag, debattfora, tegneundervisning, workshops og med utstillinger av billedkunst og arkitektur.

   I 2004 flyttet virksomheten over til kafélokaler og galleri i St. Olavs gate 7, og billedkunstneren Lene Ørnhoft tok over galleridriften. I 2006 ble driften av kafeen overtatt av Kenneth Sørensen under navnet Café Art’é, med matservering og alle rettigheter.
   Galleri Frie Kunster presenterer fortløpende utstillinger med maleri, grafikk, kalligrafi og skulptur. Håkan Sandell forestår et ambisiøst program med poesiopplesninger med støtte fra Norsk Kulturråd. I hovedsak presenteres tradisjonsrelaterte kunstnere og poeter. Det arrangeres også klubbvirksomhet med forskjellige temaer. I kafeen og under hyppige arrangement, møtes daglig den faste kretsen av Frie Kunster- og Aorta-medarbeidere, men også studenter, skribenter og kunstnere fra vidt forskjellige fagmiljøer. Festivalene og festene har blitt legendariske langt utenfor det retrogardistiske miljøet.

   ”Aorta” har med årene vokst seg til et omfangsrikt tidsskrift, med essays av meritterte skribenter og med bred base blant lesere og anmeldere både i Sverige og Norge. Ringvirkningene lar seg merke i hele Skandinavia.

   Lørdag den 22. september 2007, feiret ”Aorta” 10-års jubileum og Frie Kunster 5-års jubileum sammen i lokalene i St. Olavs gate 7. Et femtitalls kunstnere fra Norge og Sverige viste maleri, grafikk, skulptur, kalligrafi, leste dikt og fremførte musikk. Fra ettermiddagen til de små timer ble det retrogardistisk feiring med kunst og selskapeligheter. Gamle og nye venner var alle hjertelige velkomne!

 Christopher Rådlund